Hva jeg gjør
Jeg lager digitale verktøy og webapplikasjoner. De fleste begynner med et ganske enkelt spørsmål. Gjerne noe sånt som «Hadde det ikke vært nyttig om ...?» eller «Jeg lurer på om dette faktisk kunne fungere?»
Og ofte er det alt som skal til.
Noen ganger kommer ideen fra et konkret problem. På MIKS Ressurssenter, der jeg jobber med entreprenørskap og opplæring, støter jeg ofte på ting som kunne vært gjort litt annerledes. Andre ganger er det bare noe som dukker opp i hodet mitt. Som en app som hjelper en vennegjeng med å bli enige om hvilken film de skal se. Eller et nettsted der regnet faller på en dam og tre koikarper svømmer forbi innimellom.
Men det er én ting med disse ideene. De har en tendens til å vokse.
Jeg starter med noe forholdsvis enkelt, og før jeg vet ordet av det, tenker jeg på hvordan folk faktisk vil bruke det, hva de kan bli forvirret av, hva som skjer når noe går galt, og om det finnes en bedre måte å gjøre det hele på.
Den delen liker jeg utrolig godt. Å ta noe som fortsatt er litt uklart i hodet mitt, og gradvis finne ut hva det kan bli.
Og det er her Codex kommer inn.
Jeg begynte å bruke ChatGPT i 2022, nesten uten programmeringserfaring. Nå er Codex en del av det daglige utviklingsarbeidet mitt. Og måten jeg jobber med det på, har endret seg ganske mye underveis.
I begynnelsen var jeg mest opptatt av å få ting til å virke. Nå bruker jeg langt mer tid på å finne ut hva vi egentlig bør bygge.
Før jeg setter i gang med et større prosjekt, liker jeg å utfordre ideen. Noen ganger lar jeg Codex stille meg en hel rekke spørsmål, med en metode som heter grill-me, helt til vi har fått frem antakelsene, valgene og de små komplikasjonene som skjuler seg under overflaten. For mer komplekse prosjekter bruker jeg Wayfinder til å kartlegge arbeidet før vi begynner.
Så begynner vi å bygge.
Som regel i små steg. Codex hjelper med implementeringen, testene og de tekniske valgene. Jeg konsentrerer meg om produktet, opplevelsen og om vi faktisk løser problemet vi ønsket å løse.
Det blir mye frem og tilbake. Jeg tester noe, legger merke til en detalj, ombestemmer meg, stiller et nytt spørsmål eller bestemmer meg for at en hel seksjon må løses på en annen måte. Noen ganger ender vi opp med å gå tilbake til noe vi trodde var ferdig.
Og av og til vokser en tilsynelatende bitteliten detalj til et ganske stort prosjekt i seg selv.
(Hvis du har brukt litt tid på å se på fiskene på forsiden til Raindance, har du sett resultatet av noen av de valgene.)
Én ting jeg har lært av alt dette, er at det å kunne bygge noe endrer måten du tenker om ideer på. Ting som en gang virket langt utenfor det jeg kunne få til teknisk, er nå ting jeg faktisk kan utforske, teste og noen ganger gjøre om til fungerende produkter.
Det fascinerer meg fortsatt.
Jeg liker også å se hvordan andre går løs på lignende problemer. Jeg har lært utrolig mye av utviklere som deler arbeidsmåtene sine, forklarer valgene de tar og snakker åpent om det som gikk galt. Når jeg selv oppdager noe nyttig, liker jeg å dele det videre.
Noen av prosjektene mine utvikler jeg for organisasjoner, andre er egne eksperimenter. Og jeg er alltid interessert i å bli kjent med folk som holder på med noe spennende, særlig hvis det er en mulighet til å lære noe nytt eller bygge noe sammen.
Det er egentlig det Raindance handler om. Et sted for det jeg bygger, ideene jeg utforsker, og det som kommer etterpå.